Noe som kom tidlig opp i arbeidet med oppstarten av vår kirke var;
«Hva inviterer vi mennesker til?»
Et spørsmål som er både utfordrende og ikke minst selvransakende. Hva er det vi som felleskap og kirker har som gjør at mennesker vil komme og bli en del av det?
Magnus Person, grunnleggeren av United, stilte seg det samme spørsmålet og som eksempler tegnet han to bilder som beskriver noe av deres prosess.
Det er stor forskjell på å være selger og lege.
Inviterer vi folk til å bli konsumenter av det vi har å tilby? Lager vi events som kan minne om f.eks. salg av nye biler? Inviterer vi til forskjellige happenings som virker attraktive på gamle og nye kunder? Som vekker nysgjerrigheten og skaper behov for å konsumere mer? Da vil det hele tiden være helt avgjørende, hvordan vi presenterer og formilder budskapet. Det er ekstra viktig med gode opplevelser og heftige arrangement som gjør inntrykk på de som kommer. En helhetspakke fra du kommer til du går.
Eller vi er et sykehus som folk kommer til når de trenger hjelp? Den siste utvei når alt annet er prøvd. Når smerter og symptomer har vart så lenge at det ikke er noe vei utenom å oppsøke hjelp. Ta kontakt med lege. Da spiller det ikke så stor rolle hvordan legen formidler og etterhvert stiller diagnosen. Det har ikke så mye å si hvordan du ble møtt i resepsjonen på sykehuset. Du vil bare snakke med en lege for å finne ut av årsaken til at du har det så vondt. Du må svare ærlig på spørsmål som er både private og ubehagelige. Diagnosen er at du sakte men sikkert er på vei mot døden. Men det fins en kur. Det fins en løsning. Og han heter Jesus Kristus.
To helt forskjellige bilder på hva vi inviterer til og det avgjør også hvordan vi tar imot og møter de menneskene som kommer, og hvilke forventinger folk som kommer til oss har.
Et tredje bilde som kanskje er det mest brukte av kirker og menigheter i dag, er at vi er et hjem. «Velkommen hjem» står det ofte på kirkenes nettsider. Vi inviterer mennesker til å komme hjem.
«Derfor er dere ikke fremmede og utlendinger. Nei, dere er de hellige medborgere og Guds familie.» står det i Efeserne 2.19
Jesus omtaler Gud som far. Kirke er familie, ikke business m.a.o. Gud ser ikke etter ansatte, men han ser etter sine sønner og døtre. I en tid og et samfunn hvor mennesker opplever at familier går i oppløsning og relasjoner blir brutt, står Gud vår far og inviterer mennesker til å finne hjem igjen. Et sted å høre til. Hos Gud og hos mennesker.
Så hva er forskjellen på et kristent fellesskap og andre?
Dietrich Bonhoeffer sier; «Kristent fellesskap er ikke et ideal som vi skal virkeliggjøre, men det er en virkelighet, skapt av Gud i Kristus, som vi får lov til å ta del i.» Som vi inviteres inn i og som vi kan invitere mennesker til. Det fellesskapet består bare i det Jesus har gjort mot oss begge. Vi inviteres til å se Jesus i vår neste og i hverandre! I Norge i 2018, er det kanskje ikke så mange som kjenner Gud, eller klarer å definere en åndelig lengsel eller behov for nåde og omvendelse. Men jeg tror mange i dag fornemmer at det er noe som er ødelagt, at det finnes en standard som vi ikke lever opp til. At vi burde vært noe vi ikke er. At livet ikke funker. At jeg egentlig ikke tilhører noe eller noen. ”Helvetets eneste prinsipp er: Jeg tilhører meg selv (I am my own)” sa forfatteren George MacDonald.Herre, miskunne deg over meg..
Hvem kan fortelle meg at jeg etter alt mitt strev og rot, likevel er elsket? Hvem kan vise meg en annen vei enn min egen og inn til felleskap med Gud og mennesker? Det inviterer Jesus et hvert menneske til! Og der kan vi som kirke vise vei.
Jeg syns Joel Halldorf definerer kirkens oppdrag så bra;
«Kirken skal hjelpe meg i å finne ut av meg selv, vende meg til gud og min neste, slik at jeg blir den jeg er kalt til å være.»
(Publisert i spalten «Ettertanke» i Frikirkens magasin, Budbæreren. )
